d e rart d der me mødre

no e jo eg blirr 24 år, å da sko man jo tru at man har slutta å bli irritert på foreldra eller mødre sånn at man næstn har løst å springe på romme å slamre me døra å hyle som en anna galning. men eg kan fortsatt bli så irritert. eg klare som regel å la vær å slamre å hyle men gud man kan ha bra løst innimellom. eg tenke tbake på når ho mamma å dem va så gammel som meg, eg klare jo ikke å huske at feks nån av dem blei irritert på nån av besteforeldran mine. men no skal d være sagt at eg huske ikke at nån av dem ringte heile tia heller da! å når dem e på sitt verste me ringinga å ikek vil legge på, så fortell dem heller bare om et eller anna vi MÅ huske å gjøre eller være lurt å gjøre helst no eller i går eller mens vi prate me dem.å d gjør d jo bare enda verre! altså d e jo ikke bare nedgang at dem ringe, d her e jo di irriteranes gangan..d e jo fint at dem bryr seg d e jo ikke d, men d e akkurat som når dem skal være irriteranes så går dem inn før å gjøre d grundi:P
men d kan jo være at vi faktisk e en generasjon som bare aldri blir helt voksn heller.. eg mene eg har jo fortsatt en egen husnøkkel hjæm t huse vårs..å d e fortsatt mitt rom,eg e enda på butikken på vannøya å skriv opp vara på pappa sitt kort, vil eg ha ost på brødskiva så kjøpe eg d jo ikke sjøll eg ber jo han om å kjøpe d å tar d jo som en selvfølge at han jør d å.. mens egentli e eg jo voksn å eg jobbe jo å eg kunne jo kjøpt osten sjøll me mine egne penga men neida..
hoff nei d skal vel ikke være så lett ass..

jada neida såeh sånn e no d..
visst eg sko ha valgt så ville eg jo valgt at dem sko ringe meg enn ikke å ringe i d hele tatt, åsså e dem faktisk di foreldran eg sko valgt vesst eg fikk velge i dag å, så nåkka rett har dem no jort:)